En nesten pinlig affære

En nesten pinlig affære er om en mann som tar frem den gamle dagboken sin, for å lese. Der finner han ett avsnitt der han har skrevet om hvordan de slår og ødelegger en ny gutt i klassen. Han beskriver detaljert om hvordan de banker livsskiten ut av han, binder han fast i konteineren så han ikke får puste, for så å slakke det, men la han henge der til læreren merker noe halvveis inn i timen. Han skriver om hvordan gutten aldri ba om hjelp bare tillot å bli slått, og slått. Han skrev om hvordan de alltid tenkte "jeg er glad det ikke er meg" om kvelden når de skulle legge seg, men likevel forstsatte å slå enda hardere dagen etter. Men gutten sa jo aldri i fra, hvordan kunne de vite han ikke likte det?

Denne novellen fikk raskt oppmerksomheten min. Nesten hele historien var bare ett utdrag av dageboken, men ved hjelp av akkurat det hjelpemiddelet fanget forfatteren oppmerksomheten min med en gang. Jeg kan vel si med hånden på hjertet at jeg hater mobbing, og at det å lese en tekst om nettopp dette temaet dermed fanget oppmerksomheten min på en utrolig måte.

Mens jeg leste kunne jeg ikke gjøre annet enn å stusse over hvor lettlest novellen var. En novelle skal jo vanligvis være noe man må lese i mellom linjene i, mens denne var det direkte motsatte. Dette endret seg derimot da jeg kom til slutten. Utraget fra dagboken var over, og vi var tilbake i nåtiden. Forfatteren har skrevet hvordan han igjen kjente den metalliske smaken i munnen han alltid kjente i munnen den gangen. Hele novellen avsluttes med at "Først etter filmen var slutt, og jeg er på vei til sengs, våger jeg huske det, hvordan jeg ble vant til smaken av blod, at jeg mistet en tann på grunn av dem, og de ventet på meg ved den gamle fabrikken, hvorfor jeg aldri sa noe, hvorfor jeg tilslutt måtte juge, for meg selv, innerst inne."

Da jeg leste dette ble jeg helt forvirret. Hele historien endret seg så brått, var han ikke mobberen likevel? Var han offeret? Skrev han det som i at han var mobberen for å legge skylden på seg selv? Legge skylden på seg selv for at han var for pinglete og ikke turte si i fra?

Jeg ble sittende med mange spørsmål i hodet, og ut i fra hvordan jeg leste historien mellom linjene fikk jeg utrolig mange synsvinkler på denne novellen.

Jeg vil si at den vinklingen forfatteren valgte og bruke, i alle fall skapte en utrolig nysgjerrihet hos meg. Jeg ble først og fremst veldig fanget av teksten, men jeg ble også sittende igjen å tenke over teksten i en lang tid, før jeg kunne starte med å skrive denne tolkningen.

Mikronoveller

Mikronovelle, eller såkalt seksordsnovelle, går ut på at man skal skrive en novelle på kun seks ord. Dette gir leseren en mulighet for å selv tolke den som man vil, og en novelle kan dermed bli mange tusen forskjellige historier.

Samtidlig som man kan si at en mikronovelle er veldig lett å skrive, og det går veldig fort, synes jeg personelig det var heller vansklig å skrive en mikronovelle. Jeg klarte selvfølgelig å skrive ned 6 stikkord, men stikkordene dannet ikke noen historie i mitt hode.

Jeg googlet litt rundt på nettet på jakt etter inspirasjon til min egen mikronovelle, og fant denne mikronovellen jeg likte veldig godt:

Nå død, men aldri helt levende.

Den mikronovellen fikk meg til å sitte å tenke over livet den personen må ha hatt, og jeg dannet meg en historie i hodet. Jeg tror det er det som er meningen med mikronoveller, at du på 6 ord skal danne en hel historie i hodet til leserne.

Mikronovellene har historie helt tilbake på en gang på 20-tallet, da Hemingway inngikk ett veddemål om at han kunne skrive en novelle med bare 6 ord. Resultatet var "For sale: Baby shoes, never worn", som han selv omtalte som sin beste novelle.

En ide med denne sjangeren kan også være å få stoppet ordflommen, for som de sier, man kan få ned alt man trenger på seks ord.

Til slutt har jeg altså prøvd å lage noen mikronoveller selv, og de to jeg ble mest fornøyd med må være:

Alle så. Alle tenkte. Ingen handlet.

Han kjørte fort. Kom aldri frem.

Kilder:
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

http://my.opera.com/erikskje/blog/2008/10/25/mikronovelle

Turn

Turn er en idrett som jeg har drevet med siden jeg var 8 år gammel. Det fines flere typer turn, både apparatturn, som er individuelt, og troppsturn som er lagturn. Jeg driver med troppsturn.

Dette er også en idrett Norge presterer veldig bra i, uten at det er særlig kjent. Holmen Tropp og Turn, som er den lokale klubben her i området, tok to EM gull nå i høst 2010. Totalt tok Norge to gull og to bronser i dette EM. Tiltross for at dette altså var ett EM gull, var det bare lokalavisene her i asker og Bærum som skrev om det.

Troppsturn er en idrett som vokser, men foreløpig er den ikke veldig stor. De største nasjonene er Norge, Sverige, Island, finnland og Danmark, altså lagene i Norden. Men både Tsjekkia, Storbritannia, og Tyskland begynner også å bygge opp store flinke lag, sammen med flere andre land i Europa. Tiltross for at troppsturn øker, finnes det fremdeles ingen større konkurranse enn EM.

Troppsturn består av tre grener, tumbling, trampett og frittstående. Man kan enten konkurrere i nasjonale klasser, der grenene ikke har noe med hverandre å gjøre, eller i teamgym, der alle poengsummene legges sammen. I internasjonale konkurranser er det kun teamgym, mens det i innenlands er det begge to. Det er dermed ikke nok å bare være god i en av grenene, som man kan i mange andre idretter, som for eksempel friidrett. Selvfølgelig, innenlands kan du heve deg godt ved å bare være god i en av grenene, men har du lyst til å lykkes internasjonalt, er ikke dette en mulighet.

I en konkurranse, vil man som i andre idretter, få en karakter. Frem til 2010 var det ett karaktersystem som gikk fra 1-10, noe som mange kanskje vil finne veldig naturlig. Det som var problemet med dette, er jo at man ikke vet hvor man skal sette standarden for 10'ern. Så i 2010 kom det, sammen med nytt reglement, et helt nytt karaktersystem. I dette karaktersystemet får man mye høyere karakterer, og det finnes ingen toppkarakter. Den høyeste karakteren jeg personlig har sett, er over 20 poeng, og denne serien var så å si perfekt. Den hadde nok i det gamle karaktersystemet kommet nært opptil 10'eren, og da ville man igjen ha hatt problemet med at "hva om det nå kommer noen å gjør det enda bedre?".

Alt i alt er turn en stor idrett, men troppsturn er bare en liten del av dette. Turn generelt er spesielt stort i Kina, og andre asiatiske land, mens troppsturn er stort her i Norden. Men selv om det er en liten idrett, vokser den raskt, og europamesterskapet i 2010 er det første der land utenfor Norden har prestert bra, og dermed oppnådd høye plasseringer.