mandag 30. mai 2011

Life as we know it

  1. Filmen tilhører sjangeren romantisk komedie.
  2. I traileren til den romantiske komedien møter vi Holly Berenson (Katherine Heigl)en voksende cateringvirksomhet og bakeri. Eric Messer (Josh Duhamel)er en lovende sportsdirektør i TV- bransjen og deres felles fadderbarn, Sophie.
  3. Man ser i traileren at Holly og Messer ikke kommer overens, etter deres ikke så vellykket stevnemøte ser det ut til at alt de har til felles er fadderbarnet , Sophie. Dette blir et stort problem ettersom de må bo under samme tak etter at bestevennene Peter og Alison dør og de sitter igjen som formyndere til Sophie. Det var ikke akkurat sånn de så for seg deres nærmeste fremtid, derfor er det vanskelig og tilpasse livet deres med Sophie.
  4. Historikken til de to hovedpersonene er som nevnt over dårlig etter et mislykket stevnemøte. Holly og Messer kommer ikke overens, og dette synes tydelig når de er hjemme hos Peter og Alison der de ofte møtes. Når de da får ansvaret og foreldreretten for Sophie kommer det også tydelig frem at kjemien ikke er som det skal, og det er veldig trøblete i starten. Stemningen mellom dem er anspent, og dette har en stor effekt på miljøet i filmen.
  5. I traileren bruker de en typisk gladmusikk med litt høyt tempo, som skaper en glad og positiv stemning. Man forstår da på musikken at det er en typisk komedie og hva man vil kalle en glad-film. Men det er derimot en scene der Peter og Alison, deres beste venner og foreldrene til Sophie dør. Der dempes musikken og byttes ut med en mer dyster og rolig melodi som skaper den stemningen man ønsker å få frem i en begravelse.
  6. Jeg vil si at klipping er ett virkemiddel som brukes aktivt i denne traileren, lik med mange andre trailere der de prøver å la seeren få ett innblikk i filmen og skape interesse ved å se traileren. De bruker også voice-over på enkelte scener, som for eksempel scenen der advokaten forteller Holly og Messer at de skal bli Sophies formyndere.
  7. Trailer får seg til å bli nysgjerrig ved å vise flere hendelser og klippe til slik at man får en viss forståelse for filmen, uten å likevel røpe hele. Man får med seg hvordan forholdet til hovedpersonen er i starten, og man får med seg konflikten og vendepunktet i filmen. Det de derimot lar stå åpent til seeren er hvordan det hele ender, og dette er da med på å skape en interesse for seeren.

Skrevet av Lise og Anna