søndag 21. november 2010
Barcelona
Ein av kveldane følte eg meg dårleg, og vart heime på hotellrommet, medan mamma handla inn litt gåver til søskene mine. Då ho kom heim, var eg betre å vi drog ut for å ete middag. Klokka var vel nærmere 12, og liten som eg var synst eg det var veldig stort å skulle dra ut for å ete så seint. Då vi kom til resturantene var det lange køane for å få bord, men vi kom ganske fort fram sidan vi sa ja til å sitja inne. Dei fleste ville jo sitja ute.
Køane var lange og fleire ungdomsgjenger prøvde snike. Eg og mamma hadde no fått bord inne, rett ved ingangen. Plutseleg stormar alle servitørane på rekkje og rad ut av restauranten. "Kva skjer?" tenkte vi og gjekk ut for å sjå. Ein av ungdomane hadde då slått til ein 70 år gammal servitør, og gjett kva han gjorde då? Han slo tilbake. Og alle servitørane laupte og fanga desse pøblane, medan alle gjestene applauderte. Men då politiet kom var han gamle servitøren mest irritert over at dei forstyrra han i arbeidet, og ville helst ikkje snakke med dei i det heile tatt. Han hadde jo full resturante og greier, såg han måtte forte seg tilbake til jobb.
Dette er éit minne for livet, sidan eg syntest det var veldig spennande opplevelse. Eg syntest òg det var så gøy at han gamle mannen slo tilbake, og deretter fortsette og jobbe. Hadde ein gammal servitør i Noreg vorte slått til av ein ungdomsgjeng hadde det sikkert stått på førstesiden i avisa, og mannen hadde sannsynlegvis oppsøkt fult av psykiatrar, og vore skaka for livet.
Det er verkeleg rart der ulikt det er mellom landa.
- Anna H.
Ettertankar
I starten forsto eg ikkje heilt oppgåva, så kom ikkje i gang med det første, men då eg først forsto han, var det veldig enkelt å jobbe med.
Alt i alt var dette ein veldig forskjellig måte og jobbe på, som eg likte godt, og eg håpar vi komer bruke photo story i liknande oppgåver seinare.
søndag 31. oktober 2010
Digital oppgave
Etter den gang har jeg flere ganger lest dette diktet på nettet, uten å ane hvem som egentlig er forfatteren, så det å skulle google dette frem nå idag tok sin tid.
søndag 24. oktober 2010
Nynorsk i skolen
Er det noen vits i å ha nynorsk i skolen? Flertallet av elever vil nok si at nei, nynorsk i skolen er unødvendig, og de ser ikke poenget i å lære to typer skriftspråk.
I 1885 ble våre to skriftspråk, nynorsk og bokmål, likestilt i landet. Men det var aldri noe snakk om at man skulle kunne begge, men likevel er nå nynorsk innført i skolen. Mange, og da spesielt elever, ønsker å få nynorsk ut av skolen. Argumentene de kjemper i mot, er at dersom man jobber i det offentlige, og mottar er brev på nynorsk, skal man kunne svare på samme skriftspråk.
Men vi forstår jo det andre skriftspråket, hvorfor må vi da lære det? Om jeg så svarer på nynorsk eller bokmål, vil mottakeren forstå det.
Bilde lånt fra: http://odegarden.ipublish.no/nynorsk-i-skolen-for-eller-imot/
Matte. Men når vil vi egentlig få bruk for alt vi lærer i mattematikktimene, som for eksempel algebra? Det er sannsynligvis bare ett fåtall av elevene i dag som kommer få bruk for dette senere i livet.
Dermed kan man klare å snakke til at nesten alle fag er unødvendige, ettersom noen ikke kommer få bruk av det. Men det er alltids noen som vil få bruk for det, og det er det med nynorsk og.
Også har vi kulturen vår. Hvordan Ivar Aasen kjempet for dette skriftspråket, og hvordan det å utslette det, vil være en skam for våre forfedre. Dette argumentet, er også godt brukt blant de som kjemper for nynorsken. Dette, i motsetning til mange andre argumenter kan jeg si meg enig i. Nynorsken er ett spor i den norske kulturen, så kanskje skal den ikke fjernes. Men vi trenger ikke å bli vurdert i Nynorsk. Vi kan ha undervisningen, uten vurdering. Så selv om dette er ett såkalt ”unyttig” fag, synes jeg vi kan fortsette med det, men uten vurdering!
- Anna H