mandag 31. januar 2011

En nesten pinlig affære

En nesten pinlig affære er om en mann som tar frem den gamle dagboken sin, for å lese. Der finner han ett avsnitt der han har skrevet om hvordan de slår og ødelegger en ny gutt i klassen. Han beskriver detaljert om hvordan de banker livsskiten ut av han, binder han fast i konteineren så han ikke får puste, for så å slakke det, men la han henge der til læreren merker noe halvveis inn i timen. Han skriver om hvordan gutten aldri ba om hjelp bare tillot å bli slått, og slått. Han skrev om hvordan de alltid tenkte "jeg er glad det ikke er meg" om kvelden når de skulle legge seg, men likevel forstsatte å slå enda hardere dagen etter. Men gutten sa jo aldri i fra, hvordan kunne de vite han ikke likte det?


Denne novellen fikk raskt oppmerksomheten min. Nesten hele historien var bare ett utdrag av dageboken, men ved hjelp av akkurat det hjelpemiddelet fanget forfatteren oppmerksomheten min med en gang. Jeg kan vel si med hånden på hjertet at jeg hater mobbing, og at det å lese en tekst om nettopp dette temaet dermed fanget oppmerksomheten min på en utrolig måte.

Mens jeg leste kunne jeg ikke gjøre annet enn å stusse over hvor lettlest novellen var. En novelle skal jo vanligvis være noe man må lese i mellom linjene i, mens denne var det direkte motsatte. Dette endret seg derimot da jeg kom til slutten. Utraget fra dagboken var over, og vi var tilbake i nåtiden. Forfatteren har skrevet hvordan han igjen kjente den metalliske smaken i munnen han alltid kjente i munnen den gangen. Hele novellen avsluttes med at "Først etter filmen var slutt, og jeg er på vei til sengs, våger jeg huske det, hvordan jeg ble vant til smaken av blod, at jeg mistet en tann på grunn av dem, og de ventet på meg ved den gamle fabrikken, hvorfor jeg aldri sa noe, hvorfor jeg tilslutt måtte juge, for meg selv, innerst inne."

Da jeg leste dette ble jeg helt forvirret. Hele historien endret seg så brått, var han ikke mobberen likevel? Var han offeret? Skrev han det som i at han var mobberen for å legge skylden på seg selv? Legge skylden på seg selv for at han var for pinglete og ikke turte si i fra?


Jeg ble sittende med mange spørsmål i hodet, og ut i fra hvordan jeg leste historien mellom linjene fikk jeg utrolig mange synsvinkler på denne novellen.

Jeg vil si at den vinklingen forfatteren valgte og bruke, i alle fall skapte en utrolig nysgjerrihet hos meg. Jeg ble først og fremst veldig fanget av teksten, men jeg ble også sittende igjen å tenke over teksten i en lang tid, før jeg kunne starte med å skrive denne tolkningen.

6 kommentarer:

  1. Flott innlegg, men hva tror du? Var han offeret, eller var han en mobber som fikk bank tilbake av offeret? Eller var det gjengen hans som bedro ham?
    Leste akkurat novellen selv, og jeg blir bare mer og mer forvirret :O

    SvarSlett
  2. førpulte novelle som får mæ t å gråte, æ blir så jævlig rørt at d ska fan ikkje gå ain, t dokk som itj hi lestn så ainbefales d på d sterkaiste!!!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kunne ikke sagt det bedre, Elk Elgesen

      Slett