Life as we know it

1. Filmen tilhører sjangeren romantisk komedie.
2. I traileren til den romantiske komedien møter vi Holly Berenson (Katherine Heigl)en voksende cateringvirksomhet og bakeri. Eric Messer (Josh Duhamel)er en lovende sportsdirektør i TV- bransjen og deres felles fadderbarn, Sophie.
3. Man ser i traileren at Holly og Messer ikke kommer overens, etter deres ikke så vellykket stevnemøte ser det ut til at alt de har til felles er fadderbarnet , Sophie. Dette blir et stort problem ettersom de må bo under samme tak etter at bestevennene Peter og Alison dør og de sitter igjen som formyndere til Sophie. Det var ikke akkurat sånn de så for seg deres nærmeste fremtid, derfor er det vanskelig og tilpasse livet deres med Sophie.
4. Historikken til de to hovedpersonene er som nevnt over dårlig etter et mislykket stevnemøte. Holly og Messer kommer ikke overens, og dette synes tydelig når de er hjemme hos Peter og Alison der de ofte møtes. Når de da får ansvaret og foreldreretten for Sophie kommer det også tydelig frem at kjemien ikke er som det skal, og det er veldig trøblete i starten. Stemningen mellom dem er anspent, og dette har en stor effekt på miljøet i filmen.
5. I traileren bruker de en typisk gladmusikk med litt høyt tempo, som skaper en glad og positiv stemning. Man forstår da på musikken at det er en typisk komedie og hva man vil kalle en glad-film. Men det er derimot en scene der Peter og Alison, deres beste venner og foreldrene til Sophie dør. Der dempes musikken og byttes ut med en mer dyster og rolig melodi som skaper den stemningen man ønsker å få frem i en begravelse.
6. Jeg vil si at klipping er ett virkemiddel som brukes aktivt i denne traileren, lik med mange andre trailere der de prøver å la seeren få ett innblikk i filmen og skape interesse ved å se traileren. De bruker også voice-over på enkelte scener, som for eksempel scenen der advokaten forteller Holly og Messer at de skal bli Sophies formyndere.
7. Trailer får seg til å bli nysgjerrig ved å vise flere hendelser og klippe til slik at man får en viss forståelse for filmen, uten å likevel røpe hele. Man får med seg hvordan forholdet til hovedpersonen er i starten, og man får med seg konflikten og vendepunktet i filmen. Det de derimot lar stå åpent til seeren er hvordan det hele ender, og dette er da med på å skape en interesse for seeren.

Skrevet av Lise og Anna

En nesten pinlig affære

En nesten pinlig affære er om en mann som tar frem den gamle dagboken sin, for å lese. Der finner han ett avsnitt der han har skrevet om hvordan de slår og ødelegger en ny gutt i klassen. Han beskriver detaljert om hvordan de banker livsskiten ut av han, binder han fast i konteineren så han ikke får puste, for så å slakke det, men la han henge der til læreren merker noe halvveis inn i timen. Han skriver om hvordan gutten aldri ba om hjelp bare tillot å bli slått, og slått. Han skrev om hvordan de alltid tenkte "jeg er glad det ikke er meg" om kvelden når de skulle legge seg, men likevel forstsatte å slå enda hardere dagen etter. Men gutten sa jo aldri i fra, hvordan kunne de vite han ikke likte det?

Denne novellen fikk raskt oppmerksomheten min. Nesten hele historien var bare ett utdrag av dageboken, men ved hjelp av akkurat det hjelpemiddelet fanget forfatteren oppmerksomheten min med en gang. Jeg kan vel si med hånden på hjertet at jeg hater mobbing, og at det å lese en tekst om nettopp dette temaet dermed fanget oppmerksomheten min på en utrolig måte.

Mens jeg leste kunne jeg ikke gjøre annet enn å stusse over hvor lettlest novellen var. En novelle skal jo vanligvis være noe man må lese i mellom linjene i, mens denne var det direkte motsatte. Dette endret seg derimot da jeg kom til slutten. Utraget fra dagboken var over, og vi var tilbake i nåtiden. Forfatteren har skrevet hvordan han igjen kjente den metalliske smaken i munnen han alltid kjente i munnen den gangen. Hele novellen avsluttes med at "Først etter filmen var slutt, og jeg er på vei til sengs, våger jeg huske det, hvordan jeg ble vant til smaken av blod, at jeg mistet en tann på grunn av dem, og de ventet på meg ved den gamle fabrikken, hvorfor jeg aldri sa noe, hvorfor jeg tilslutt måtte juge, for meg selv, innerst inne."

Da jeg leste dette ble jeg helt forvirret. Hele historien endret seg så brått, var han ikke mobberen likevel? Var han offeret? Skrev han det som i at han var mobberen for å legge skylden på seg selv? Legge skylden på seg selv for at han var for pinglete og ikke turte si i fra?

Jeg ble sittende med mange spørsmål i hodet, og ut i fra hvordan jeg leste historien mellom linjene fikk jeg utrolig mange synsvinkler på denne novellen.

Jeg vil si at den vinklingen forfatteren valgte og bruke, i alle fall skapte en utrolig nysgjerrihet hos meg. Jeg ble først og fremst veldig fanget av teksten, men jeg ble også sittende igjen å tenke over teksten i en lang tid, før jeg kunne starte med å skrive denne tolkningen.

Mikronoveller

Mikronovelle, eller såkalt seksordsnovelle, går ut på at man skal skrive en novelle på kun seks ord. Dette gir leseren en mulighet for å selv tolke den som man vil, og en novelle kan dermed bli mange tusen forskjellige historier.

Samtidlig som man kan si at en mikronovelle er veldig lett å skrive, og det går veldig fort, synes jeg personelig det var heller vansklig å skrive en mikronovelle. Jeg klarte selvfølgelig å skrive ned 6 stikkord, men stikkordene dannet ikke noen historie i mitt hode.

Jeg googlet litt rundt på nettet på jakt etter inspirasjon til min egen mikronovelle, og fant denne mikronovellen jeg likte veldig godt:

Nå død, men aldri helt levende.

Den mikronovellen fikk meg til å sitte å tenke over livet den personen må ha hatt, og jeg dannet meg en historie i hodet. Jeg tror det er det som er meningen med mikronoveller, at du på 6 ord skal danne en hel historie i hodet til leserne.

Mikronovellene har historie helt tilbake på en gang på 20-tallet, da Hemingway inngikk ett veddemål om at han kunne skrive en novelle med bare 6 ord. Resultatet var "For sale: Baby shoes, never worn", som han selv omtalte som sin beste novelle.

En ide med denne sjangeren kan også være å få stoppet ordflommen, for som de sier, man kan få ned alt man trenger på seks ord.

Til slutt har jeg altså prøvd å lage noen mikronoveller selv, og de to jeg ble mest fornøyd med må være:

Alle så. Alle tenkte. Ingen handlet.

Han kjørte fort. Kom aldri frem.

Kilder:
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece

http://my.opera.com/erikskje/blog/2008/10/25/mikronovelle

Turn

Turn er en idrett som jeg har drevet med siden jeg var 8 år gammel. Det fines flere typer turn, både apparatturn, som er individuelt, og troppsturn som er lagturn. Jeg driver med troppsturn.

Dette er også en idrett Norge presterer veldig bra i, uten at det er særlig kjent. Holmen Tropp og Turn, som er den lokale klubben her i området, tok to EM gull nå i høst 2010. Totalt tok Norge to gull og to bronser i dette EM. Tiltross for at dette altså var ett EM gull, var det bare lokalavisene her i asker og Bærum som skrev om det.

Troppsturn er en idrett som vokser, men foreløpig er den ikke veldig stor. De største nasjonene er Norge, Sverige, Island, finnland og Danmark, altså lagene i Norden. Men både Tsjekkia, Storbritannia, og Tyskland begynner også å bygge opp store flinke lag, sammen med flere andre land i Europa. Tiltross for at troppsturn øker, finnes det fremdeles ingen større konkurranse enn EM.

Troppsturn består av tre grener, tumbling, trampett og frittstående. Man kan enten konkurrere i nasjonale klasser, der grenene ikke har noe med hverandre å gjøre, eller i teamgym, der alle poengsummene legges sammen. I internasjonale konkurranser er det kun teamgym, mens det i innenlands er det begge to. Det er dermed ikke nok å bare være god i en av grenene, som man kan i mange andre idretter, som for eksempel friidrett. Selvfølgelig, innenlands kan du heve deg godt ved å bare være god i en av grenene, men har du lyst til å lykkes internasjonalt, er ikke dette en mulighet.

I en konkurranse, vil man som i andre idretter, få en karakter. Frem til 2010 var det ett karaktersystem som gikk fra 1-10, noe som mange kanskje vil finne veldig naturlig. Det som var problemet med dette, er jo at man ikke vet hvor man skal sette standarden for 10'ern. Så i 2010 kom det, sammen med nytt reglement, et helt nytt karaktersystem. I dette karaktersystemet får man mye høyere karakterer, og det finnes ingen toppkarakter. Den høyeste karakteren jeg personlig har sett, er over 20 poeng, og denne serien var så å si perfekt. Den hadde nok i det gamle karaktersystemet kommet nært opptil 10'eren, og da ville man igjen ha hatt problemet med at "hva om det nå kommer noen å gjør det enda bedre?".

Alt i alt er turn en stor idrett, men troppsturn er bare en liten del av dette. Turn generelt er spesielt stort i Kina, og andre asiatiske land, mens troppsturn er stort her i Norden. Men selv om det er en liten idrett, vokser den raskt, og europamesterskapet i 2010 er det første der land utenfor Norden har prestert bra, og dermed oppnådd høye plasseringer.

Barcelona

Eg var i Barcelona med mora mi, ein sommerferie. Eg var vel 12 år, og skulle byrje i 8. klasse, om eg ikkje tek heilt feil.
Ein av kveldane følte eg meg dårleg, og vart heime på hotellrommet, medan mamma handla inn litt gåver til søskene mine. Då ho kom heim, var eg betre å vi drog ut for å ete middag. Klokka var vel nærmere 12, og liten som eg var synst eg det var veldig stort å skulle dra ut for å ete så seint. Då vi kom til resturantene var det lange køane for å få bord, men vi kom ganske fort fram sidan vi sa ja til å sitja inne. Dei fleste ville jo sitja ute.
Køane var lange og fleire ungdomsgjenger prøvde snike. Eg og mamma hadde no fått bord inne, rett ved ingangen. Plutseleg stormar alle servitørane på rekkje og rad ut av restauranten. "Kva skjer?" tenkte vi og gjekk ut for å sjå. Ein av ungdomane hadde då slått til ein 70 år gammal servitør, og gjett kva han gjorde då? Han slo tilbake. Og alle servitørane laupte og fanga desse pøblane, medan alle gjestene applauderte. Men då politiet kom var han gamle servitøren mest irritert over at dei forstyrra han i arbeidet, og ville helst ikkje snakke med dei i det heile tatt. Han hadde jo full resturante og greier, såg han måtte forte seg tilbake til jobb.

Dette er éit minne for livet, sidan eg syntest det var veldig spennande opplevelse. Eg syntest òg det var så gøy at han gamle mannen slo tilbake, og deretter fortsette og jobbe. Hadde ein gammal servitør i Noreg vorte slått til av ein ungdomsgjeng hadde det sikkert stått på førstesiden i avisa, og mannen hadde sannsynlegvis oppsøkt fult av psykiatrar, og vore skaka for livet.

Det er verkeleg rart der ulikt det er mellom landa.


- Anna H.

Ettertankar

Vi er no ferdige med å jobbe med éit prosjekt der vi brukte programmet Photo Story. Dette prosjektet var veldig morosamt, og det var gøy å få brukt den kreative sida di, i staden for å berre skrive, under tolkinga av ei tekst.

I starten forsto eg ikkje heilt oppgåva, så kom ikkje i gang med det første, men då eg først forsto han, var det veldig enkelt å jobbe med.

Alt i alt var dette ein veldig forskjellig måte og jobbe på, som eg likte godt, og eg håpar vi komer bruke photo story i liknande oppgåver seinare.

Digital oppgave

Da vi forrige mandag fikk en oppgave som gikk ut på å tolke og forklare en tekst ved hjelp av programmet photostory, skjønte jeg først ikke hva hun mente med dette. Helt ærlig vet jeg ikke helt om jeg har fortstått det enda, men jeg får i alle fall gjøre ett forsøk.

Min første tanke var at jeg velger Turn. Turn er idretten jeg driver med, og det er en hobby som tar mye av tiden min. Valget var lett tenkte jeg. Men jo mer jeg tenkte over det, jo mer usikker ble jeg. Kanskje jeg skulle ta en tekst likevel? Jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle kunne tolke en idrett, selv om læreren sa vi kunne velge en hobby som interesserte oss. Da jeg endelig bestemte meg om å ta en tekst, var valget lett. Det var bare ett dikt jeg kunne komme på i farten. Det er ett dikt jeg første gang snublet over for mange år siden. Diktet ble kopiert rett inn på et word dokument og lagret på pcen - der det enda ligger den dag, i dag.
Etter den gang har jeg flere ganger lest dette diktet på nettet, uten å ane hvem som egentlig er forfatteren, så det å skulle google dette frem nå idag tok sin tid.

Diktet er skrevet av em som kalles for -embla- på siden dikt.no. Diktet handler om selvskading, og jeg aner egentlig ikke hvorfor det traff meg så rett inn i hjertet den gangen jeg først leste det. Kanskje var det fordi tremeningen min en gang drev med det? Jeg tror ikke det er grunnen, ettersom hun er rundt 15 år eldre enn meg,og jeg ikke har noe nært forhold til hun, men det er den eneste sannsynlige grunnen jeg kan finne.

Da jeg i dag etter flere år igjen lestet diktet, var det like fint som jeg husket det. I dag føler jeg i tillegg ett enda nærmere bånd til dette temaet, etter at en nær venninne av meg, en liten tid tilbake, drev på med det samme tullet.

Diktets navn er jeg heller ikke sikker på. Jeg har alltid trodd det het "Kjære søster", men da jeg i dag fant det ble det kalt "Til en selvskader", så jeg antar det er den riktige tittelen på diktet. Jeg vet enda ikke hvordan jeg skal tolke denne oppgaven, men jeg skal i alle fall bruke photostory, og ikke powerpoint.

- Anna H

Nynorsk i skolen

Er det noen vits i å ha nynorsk i skolen? Flertallet av elever vil nok si at nei, nynorsk i skolen er unødvendig, og de ser ikke poenget i å lære to typer skriftspråk.
I 1885 ble våre to skriftspråk, nynorsk og bokmål, likestilt i landet. Men det var aldri noe snakk om at man skulle kunne begge, men likevel er nå nynorsk innført i skolen. Mange, og da spesielt elever, ønsker å få nynorsk ut av skolen. Argumentene de kjemper i mot, er at dersom man jobber i det offentlige, og mottar er brev på nynorsk, skal man kunne svare på samme skriftspråk.
Men vi forstår jo det andre skriftspråket, hvorfor må vi da lære det? Om jeg så svarer på nynorsk eller bokmål, vil mottakeren forstå det.

Bilde lånt fra: http://odegarden.ipublish.no/nynorsk-i-skolen-for-eller-imot/

Matte. Men når vil vi egentlig få bruk for alt vi lærer i mattematikktimene, som for eksempel algebra? Det er sannsynligvis bare ett fåtall av elevene i dag som kommer få bruk for dette senere i livet.

Dermed kan man klare å snakke til at nesten alle fag er unødvendige, ettersom noen ikke kommer få bruk av det. Men det er alltids noen som vil få bruk for det, og det er det med nynorsk og.

Også har vi kulturen vår. Hvordan Ivar Aasen kjempet for dette skriftspråket, og hvordan det å utslette det, vil være en skam for våre forfedre. Dette argumentet, er også godt brukt blant de som kjemper for nynorsken. Dette, i motsetning til mange andre argumenter kan jeg si meg enig i. Nynorsken er ett spor i den norske kulturen, så kanskje skal den ikke fjernes. Men vi trenger ikke å bli vurdert i Nynorsk. Vi kan ha undervisningen, uten vurdering. Så selv om dette er ett såkalt ”unyttig” fag, synes jeg vi kan fortsette med det, men uten vurdering!

- Anna H

Drømmehjerte

http://ingerslilleverden.blogg.no/1277042097_bokanmeldelse_drmmehj.html

"Hva er drømmehjertet mitt, tia Nora?"

"Det er det hjertet du har inni deg

som aldri kan bli såret av

brutte løfter

eller smerten ved å

lengte for mye"

(utdrag fra boka)

Drømmehjerte er en roman som handler om to kusiner sitt liv, under Cubakrisen i 1956. Nora flykter til USA, mens Alicia blir værende på Cuba. Boken handler om deres forhold og liv videre, og hvordan Nora etter mange år ikke lenger klarer å bare lese brevene fra Alicia, men må reise tilbake for å hjelpe sin syke venninne.

Boka er om håp, kjærlighet, og evig vennskap. Har du lest Drageløperen av Khaled Husseini minner Drømmehjertet veldig om denne. Begge bøkene omhandler to menneskers sterke bånd til hverandre, og hvordan de blir revet fra hverandre på grunn av revolusjonen.

Jeg synes Drømmehjerte er en utrolig sterk og gripende roman. Cecilia Samartin har skrevet den på en måte som er både vakker og trist på en gang. Man lever seg godt inn i boken, og når man først har begynt å lese den, er det vansklig å legge den fra seg.

Samtidig som du i denne boken får en nydelig historie, lærer du også litt om hvordan det var på Cuba under Castros regime. Jeg anbefaler derfor alle å lese denne boken, spesielt om du liker romaner med kjærlighet og dramatikk.

- Anna H.

Velkommen til ny blogg

Dette er da første innlegg på norskbloggen min. Dette er en skoleblogg i norskfaget, som jeg har opprettet etter at læreren ba oss gjøre det.

- Anna H.